Kiropraktikkens historie begynte for over 100 år siden, og er nå en anerkjent profesjon som har spesialisert seg innen diagnose og behandling av problemer i bevegelsesapparatet og nervesystemet. 

I 1922 fikk Norge sin første kiropraktor. Norsk Kiropraktorforening ble grunnlagt i 1935. Profesjonen oppnådde offentlig autorisasjon i 1988. 

Universitetsutdannelsen på 5 år, representerer et akademisk kompetansenivå som tilsvarer andre lange, helsefaglige utdanninger som lege og tannlege. Praktiske fag som manipulasjonsteknikk er også en viktig del av utdannelsen. 

For å være medlem av Norsk Kiropraktorforening, må man ha ett års turnustjeneste etter endt universitetsutdannelse. 

Kiropraktoren kan henvise til røntgen, MR, CT og ultralydundersøkelser, samt til legespesialist og fysioterapeut. Kiropraktoren kan også sykemelde pasienter i opp til 12 uker. 

Man trenger ikke henvisning fra lege for å gå til kiropraktor. 

Kiropraktikk ligger også under refusjonsordningen til NAV, stønad fra NAV vil dekke en liten andel av de totale kostnadene. Behandling hos kiropraktor omfattes dessverre ikke av noen av frikortordningene.

Kiropraktoren bruker forskjellige teknikker i behandlingen: 

1) Kiropraktisk manipulasjon (dette er behandlingen som ofte lager en ”knekke” lyd) 
2) Mobilisering av ledd 
3) Lett traksjon av ledd 
4) Tøyning 
5) Rehabiliteringsøvelser 
6) Råd om bruk av is, varme, øvelser etc. 

Kiropraktisk manipulasjon blir brukt i de fleste tilfeller. ”Knekkelyden” man ofte hører da, er et resultat av at to leddflater hurtig blir separert og et vakuum oppstår. Dette resulterer i at luftbobler blir dannet og man hører dermed en knekkelyd. Dette er normalt og ikke skadelig. Kiropraktoren gjør dette for å løse opp stive ledd. Det har blitt vist at kiropraktisk manipulasjon kan ta bort irritasjon av spinalnerver og muskelspenninger, noe som resulterer i mindre smerte og bedre bevegelse. 

En viktig del av behandlingen vil også være at pasienten følger råd angående ting man kan gjøre selv, som for eksempel øvelser. 

Hvor mange behandlinger kan jeg forvente? 

Dette er helt individuelt. Noen blir bra veldig fort, og noen tar det lenger tid med. 

Faktorer som kan spille inn er: hvordan du ble skadet, hvor lenge du har hatt vondt, om du har hatt det samme problemet før, alder, yrke, daglige aktiviteter og fysisk og psykisk form. 

Det er anbefalt å begynne behandling så tidlig som mulig. Kroniske problemer kan også bli hjulpet av kiropraktisk behandling, men har du hatt et problem lenge, tar det som regel lenger tid før du vil føle deg bedre.

Hva behandler kiropraktoren? Ryggplager og mye mer! 

Kiropraktoren er mest kjent for å behandle ryggsmerter og nakkeplager, men kan også tilby effektiv behandling for mange andre smerter og plager. 

Smerter i nakke, brystrygg og korsrygg: Smerter i disse områdene kommer ofte fra irritasjon i bueleddene i ryggsøylen eller i muskulatur og sener i området rundt ryggsøylen. Kiropraktoren kan også hjelpe dem som har vært utsatt for whiplash-ulykker. 

Bekkenplager: Bekkenlåsning og bekkenløsning kan gi smerter. Kiropraktisk behandling kan hjelpe mot bekkenplager. Dette gjelder også for gravide kvinner. 

Smerter fra nerveirritasjon, som for eksempel isjias: Skiveprolapser og for trange kanaler som nerver skal gjennom kan gi smerter i armer og ben. Kiropraktoren kan ikke åpne kanaler som er trange pga slitasje, men kan hjelpe å redusere smerte og ubehag ved å bedre funksjonen i de involverte leddene og dermed minske irritasjonen i nerven. 

Hodepine og svimmelhet: 

Migrene 
Cervikogenic Hodepinne 
Spenningshodepine 
Svimmelhet pga et problem i nakken eller pga krystallsyke 

Kjeveproblemer 

Vonde skuldre og armer: Plager som for eksempel ”frozen shoulder”, senebetennelser som ”musearm”,” golf- og tennisalbue”, Carpal tunnel syndrome. 

Vonde hofter, knær og føtter: Som stammer fra dårlig leddfunksjon.

Sportsskader 

Smerter fra slitasje i ledd: Kiropraktoren kan ikke ta bort slitasjen i leddene dine, men kan bedre bevegelsen og funksjonen av leddet. Dette kan lindre smerte og gjøre deg mer bevegelig. 

Kiropraktoren kan også lindre smerter som kommer av artritt. I perioder hvor artritten utløser inflammasjon i leddene skal du ikke gå til kiropraktor, men før og etter kan du trygt få behandling.

Tips til selvhjelp: 

Disse tipsene kan være av hjelp, men erstatter ikke kontakt med profesjonelt helsepersonell som lege eller kiropraktor. 

Forebygging er viktig. 

Vær aktiv. Gå tur, helst i skog og mark (mykt underlag). 

Varm opp før trening, med en liten tur eller lette øvelser. 

Dersom du ikke har trent før, eller det er en stund siden sist du trente aktivt, er det lurt å begynne rolig og å få hjelp av en instruktør dersom du har tilgang til det. 

Dersom du ikke orker å holde deg i bevegelse og føler det er best å ligge, kan det hjelpe å ligge på rygg med bena på en stol, så knærne er bøyd i 90 graders vinkel. 

Det kan hjelpe å legge en ispose i et tynt håndkle, på ryggen de første dagene du opplever ryggsmerter. La isposen ligge over det vonde området i 10-15 minutter og gjenta hver time. 

Dersom du kjøper smertestillende eller betennelsesdempende medikamenter uten resept, er det viktig at du leser pakningsvedlegget og/eller søker råd fra lege eller farmasøyt, slik at du er sikker på at du tåler medikamentet. 

Lag deg en uttøyningsrutine. 

Unngå langvarig sitting og å være i samme stilling og aktivitet over lengre tid. Variasjon er viktig!

Lag arbeidsplassen til slik at du sitter mest mulig ergonomisk riktig. Det samme gjelder i bilen. 

Ta hyppige pauser og beveg deg når du kjører bil. 

Bruk god teknikk når du løfter og gjør andre aktiviteter. 

Når du sitter, tenk på holdningen din. 

Prøv å unngå å nyse/hoste dersom du står eller sitter bøyd. 

Unngå å jobbe med armene over hodet over lengre tid. 

Unngå unødvendig inntak av alkohol, koffein, nikotin og sukker. 

Drikk ca 2 liter vann daglig. 

Prøv å få nok søvn. Bytt madrass om dette er nødvendig. 

Be om råd fra kiropraktoren. 

Dersom du opplever sterk smerte i begge bena eller redusert sensibilitet eller styrke i bena sammen med at du mister kontroll over blære/avføring må du kontakte legevakt med en gang.